Sitattegn (anførselstegn)

Sitattegn («…») kalles også anførselstegn, hermetegn og gåseøyne. Slike tegn bruker vi for å markere at en del av en tekst skiller seg fra resten av teksten, for eksempel når vi har et ordrett sitat.

Vi bruker sitattegn blant annet i disse tilfellene:

Vi bruker sitattegn for å gjengi direkte tale:

«Jeg er sulten», sa hun.

Vi bruker sitattegn for å gjengi noe ordrett fra en tekst:

«Då dett Lill-Miriam framover i vatnet. Vi klappar og jublar. Flott, flott!»

(Sitat fra novella «Alle vi» av Marit Kaldhol.)

NB! Bare de skilletegnene (punktum, komma, spørsmålstegn) som hører til sitatet, skal stå innenfor sitattegnet.

Vi bruker sitattegn når vi oppgir tittelen på et dikt, en novelle eller en artikkel. (Tittelen på et større verk, dvs. en roman, diktsamling, artikkelsamling, fagbok eller et drama, setter vi i kursiv.)

Diktet «Broenes skjønnhet» er hentet fra Rolf Jacobsens diktsamling Nattåpent.

Vi bruker sitattegn for å markere at ord og uttrykk skiller seg ut, for eksempel for å markere at vi ikke går god for det som står, eller at vi er ironiske:

De skal visst være «profesjonelle» skuespillere.

Det er de «dyktige» politikerne som har sørget for at vi har måttet si opp folk.

Test deg selv